Spørsmålet er hva som kreves for at entreprenørens rolle som ansvarlig etter plan- og bygningsloven kan utløse ansvar overfor tredjemann etter alminnelig erstatningsrett – såkalt deliktsansvar.
Selger lot være å opplyse i egenerklæringen at tilbygget (halve huset) ikke var søkt om. Det var ikke gitt verken ferdigattest eller brukstillatelse. Dette var selger klar over.
Saken gjaldt krav om erstatning fra kjøpere av fire nybygde boliger i Trondheim. Høyesterett kom til at et arkitektfirma, som var ansvarlig søker for prosjektet, kunne holdes ansvarlig for boligkjøpernes tap.
Selgerforsikringen krevde regress av den kontrollansvarlige ved oppføring av enebolig med separat hybelleilighet, da han hadde gitt uriktige opplysningen om brannsikringen. Høyesterett avviste kravet
12 år gammel bad gav grunnlag for prisavslag. Partene var enige om fradrag med 50 % pga fradrag for å bytte ut gammelt med nytt. Man skulle ikke trekke fra fradraget ved bedømmelsen av vesentlighetsvilkåret
I Bori I dommen tok Høyesterett stilling til et erstatningskrav mot ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende. Denne forsømmelsen hadde ikke bare offentligrettslige konsekvenser, men kunne også medføre ansvar på privatrettslig grunnlag for tredjemanns tap som følge av pliktbruddet.
Reparasjonskostnader som utgjorde 3,36 % av kjøpesummen ikke tilfredsstilte det kvantitative elementet i vesentlighetskravet. Det var for sent å vente med å reklamere etter mer enn 3 måneder
Saken gjaldt et arealavvik på 8,9 % i en leilighet. Avviket måtte være av en viss størrelse, for å anses å være en mangel som gav grunnlag for prisavslag etter avhendingsloven § 3-8.
Et sentralt spørsmål er hvem av partene som har risikoen for at det ikke ble foretatt undersøkelser for å avdekke årsakene til en vanninntrengning i kjelleren selgeren hadde opplyst om.
Høyesterett kom til at når verdireduksjonen på grunn av manglene var lavere enn estimerte reparasjonskostnadene, skulle verdireduksjonen legges til grunn som prisavslag.