Bori IV-dommen (HR-2021-2201-A)

Spørsmålet er hva som kreves for at entreprenørens rolle som ansvarlig etter plan- og bygningsloven kan utløse ansvar overfor tredjemann etter alminnelig erstatningsrett – såkalt deliktsansvar.

Bori IV-dommen (HR-2021-2201-A)
Bilde fra sak i Høyesterett sine lokaler. Foto: advokat Glenn Ulrik Halvorsen

Instans: Norges Høyesterett – Dom
Dato: 12. november 2021
Stikkord: (Bori IV - dommen). Entrepriserett. Erstatning. Tredjemannsansvar. Foreldet krav. Bustadoppføringsloven. Borettslag. Plan- og bygningsloven. Deliktansvar.

Sammendrag

Saken handlet om en bygning en entreprenøren oppførte på begynnelsen av 2000-tallet. Byggherre var et aksjeselskap, som ble oppløst etter at boligene var overdratt til et borettslag. 10 år etter overtagelsen reklamerte borettslaget overfor entreprenøren over vanninntrengning og råte i vindusprofiler.

Spørsmålet er hva som kreves for at entreprenørens rolle som ansvarlig etter plan- og bygningsloven kan utløse ansvar overfor tredjemann etter alminnelig erstatningsrett – såkalt deliktsansvar.

Høyesterett kom til at det ikke var tvilsomt at supplerende ansvarsregler kan påberopes ved siden av bustadoppføringslovens regler, med den virkning at entreprenørens ansvar utvides i tid.

Høyesterett la vekt på «håndhevingssynspunkter» i vurderingen:

Jo mer tapsbringende, grove eller vesentlige pliktbruddene er, desto større behov vil det være for å kunne sanksjonere dem gjennom et økonomisk ansvar også overfor tredjemann.

Feilen fra ansatte hos entreprenøren påførte borettslaget utbedringskostnader i størrelsesorden 650 000 kroner. Kostnadene gjaldt utbedring av vinduer i fellesområdene og berører ikke leiligheten til den enkelte boligeier.

Totalbeløpet (5 000 kroner per leilighet) ble av Høyesterett vurdert som beskjedne og ikke "massive", som i de andre Bori-dommene. Borettslaget hevdet at man måtte ta med andre feil og mangler på fasaden i totalbedømmelsen. Høyesterett var ikke enig i dette, da disse hadde funnet sin løsning på et annet erstatningsgrunnlag.

Høyesterett kom uansett til at det totale omfang av feil og mangler ikke var "massive", slik situasjonen var i Bori I-dommen og Bori III-dommen (Solem-dommen).

Konklusjonen til Høyesterett var klart at entreprenørens eventuelle pliktbrudd ikke falt inn under den strenge normen som er etablert i de andre Bori-dommene, for å bli erstatningsansvarlig ovenfor boligeierne i borettslaget.

Entrenprenøren ble frifunnet av Høyesterett.

Skrevet av glenn@oslo-advokatkontor.no.

Erstatning, prisavslag og heving av boligkjøp - | Spesialister innen eiendom
Erstatning og heving av boligkjøp kan man kreve hvis du har oppdaget feil og mangler ved ditt boligkjøp? Kontakt oss for gratis rådgivning.

Annonse: Ta kontakt med Oslo Advokatkontor for gratis saksvurdering!