Instans: Høyesterett - Dom.
Dato: 2003-05-14
Stikkord: (Arealsvikt-dommen) Avhendingsloven. Bolig. Arealsvikt. Arealavvik. Primær-rom. P-rom. Prisavslag.

Sammendrag

Saken gjaldt prisavslag for arealavvik / arealsvikt ved kjøp av selveierleilighet etter avhendingsloven § 4-12, jf § 3-8 og § 3-3.

En leilighet som var opplyst å være på 112 kvadratmeter, viste seg faktisk å være bare 102 kvm.

Høyesterett fant det klart at dette avviket - 8,9 prosent - gjorde at leiligheten hadde en mangel, jf avhendingslova § 3-8.

Tilnærmingen i denne dommen er at avviket fra det opplyste arealet må være av en viss størrelse for å omfattes av § 3-8 første ledd. Dette begrunnes med at kjøper ved befaring får dannet seg et inntrykk av størrelsen av boligen ved siden av selve opplysningen om boligarealet. Derfor burde ikke mindre avvik som selger ikke kan klandres for, anses som en mangel ved boligen.

Høyesterett uttaler at «en liten leilighet tåler mindre avvik enn en stor». Med dette menes at jo mindre boligen er, jo mindre avvik kreves for at forholdet skal utgjøre en mangel.

Hvis avviket først er tilstrekkelig vesentlig til å falle inn under første ledd, gjelder det en presumsjon for at avviket også har innvirket på avtalen etter § 3-8 andre ledd.

Partene var enige om størrelsen av prisavslaget, slik at dette tok ikke Høyesterett stilling til.

Kritikk og endring i avhendingsloven i 2022

Dagens regler har vært kritisert i juridisk teori. Det har vært en utvikling de siste tiårene når det gjelder presisjonen på arealmålinger. Videre har økt bruk av statistikker over kvadratmeterpriser ha ført til at arealopplysninger har fått en større betydning enn før.

Sett i sammenheng tilsier disse utviklingstrekkene tilsi at det bør gjelde en annen materiell regel enn den som ble oppstilt av Høyesterett i arealsviktdommen.

Reglene om innendørs arealavvik / arealsvikt i bolig er nå blitt endret i avhendingsloven fra og med 1. januar 2022.