Kjøper vant sak om feil arealoppmåling

Saken omhandlet en leilighet solgt for 4,65 mill hvor leilighetens P-rom var oppgitt å være 118 kvm.

Etter å ha mottatt skattemeldingen for 2022, oppdaget kjøperen at leiligheten var registrert med 108 kvm P-rom. Takstmannen som hadde utarbeidet tilstandsrapporten erkjente at han hadde feilklassifisert en innglasset balkong som P-rom i stedet for S-rom. Kjøperen reklamerte på at arealet var mindre enn opplyst. Kjøperen reklamerte og anførte at forelå en mangel etter avhendingslova § 3-3 ettersom balkongen uriktig var inkludert i P-rom-arealet. Kjøperen krevde 394 068 kroner i prisavslag

Selgers forsikringsselskap og takstmann erkjente at balkongen var feilklassifisert. De avviste likevel ansvar, og viste til at klassifiseringsfeilen ikke hadde hatt betydning for kjøpet, siden det var besluttet å gå vekk fra P-rom og S-rom i ny norsk standard for arealmåling. Videre understreket de at ved et eventuelt videresalg ville leiligheten fortsatt kunne markedsføres med samme totale areal BRA som ved kjøpet.

Annonse

" >

Nemndas vurdering

Nemnda mente at eierskifteforsikringen ikke hadde godtgjort at kjøper ikke hadde lagt vekt på feilaktige opplysningene om arealet ved kjøpet, jf. § 3-3 andre ledd andre punktum. De viste til forarbeidene, som sier at selgeren som har bevisbyrden i slike tilfeller.

Videre mente nemnda at den nye standarden for arealoppmåling ikke hadde betydning for mangelsvurderingen. De understreket at klassifiseringsfeilen medførte at leilighetens P-romsareal var 10 kvm mindre enn opplyst ved salget, og nemnda konkluderte med at det forelå en mangel etter avhendingslova § 3-3. De uttalte:

"Nemnda kan ikke se at endringene i arealreglene i NS 3940:2023, som trådte i kraft 1.1.24, får betydning for utmålingen av prisavslaget. Det vises til at det etter endringen skilles mellom BRA-i (internt bruksareal), BRA-e (eksternt bruksareal) og BRA-b (innglasset balkong/veranda). Den innglassede verandaen i denne saken vil følgelig falle innenfor sistnevnte kategori og skal da ikke medtas i BRA-i, som nemnda legger til grunn vil være det mest sentrale arealmålet, jf. også punkt 3.3.2 i Forbrukertilsynets veiledning for markedsføring av bolig."

Vurdering av prisavslaget

Det forelå ingen dokumentasjon på verdiforringelsen i form av en verdivurdering. Finansklagenemnda påpekte at vurderingen av verditap må gjøres konkret og baseres på et skjønn i hver enkelt sak. I denne saken mente nemnda at det måtte tas i betraktning at arealet faktisk eksisterte og kunne brukes som forventet.

Likevel førte feilklassifiseringen til en verdiforringelse som nemnda mente kjøperen hadde rett til å bli kompensert for. Kjøperen ble tilkjent et skjønnsmessig prisavslag på 190 000 kroner.

Saken har referanse 2024/35.