Lær om endringene i avhendingsloven 2022 som forbyr 'som den er'-forbehold, og hvordan spesifikke forbehold kan påvirke boligkjøp og ansvar for skjulte feil.
Illustrasjonsfoto: Tryggere Bolighandel AS
Forstå avhendingsloven: Grensen mellom generelle og spesifikke forbehold
Det er ikke lenger lov å ta "som den er" forbehold, men avhendingsloven åpner likevel for at selger kan ta spesifikke forbehold. Men hvor går grensen mellom generelle og spesifikke forbehold? Artikkelen ser på om opplysninger om forventet levetid og tilstandsgrader kan anses som spesifikke forbehold, og hvorvidt risikoen for skjulte feil blir overført til kjøper ved slike forbehold.
Den viktigste endringen i avhendingsloven ved lovendringen i 2022 var at selgere ikke lenger kan benytte generelle "som den er"-forbehold ved salg av bruktbolig. Tidligere var en bolig kun ansett som mangelfull dersom den var i vesentlig dårligere stand enn kjøperen med rimelighet kunne forvente. Dette innebar at selger kunne fraskrive seg ansvar for skjulte feil opp til den såkalte vesentlighetsterskelen. Eksempler på slike forbehold er formuleringer som "i den stand den var ved kjøpers besiktigelse" eller "uten ansvar for skjulte feil og mangler."
Med den nye loven kan ikke selger lenger unngå ansvar på denne måten. Likevel åpner avhendingslova § 3-9 andre ledd for at selger kan ta spesifikke forbehold. For at slike forbeholdene skal være gyldige, må de være tydelig og spesifiserte. Generelle eller vage forbehold kan bli kjent ugyldige, slik det fremgår av avhendingslova § 3-9 andre ledd:
“Ved forbrukarkjøp som nemnt i § 1-2 tredje ledd har «som han er»-atterhald og liknande allmenne atterhald ingen verknad. Det same gjeld for atterhald som ikkje er spesifiserte nok til å kunne verke inn på vurderinga kjøparen gjer av eigedomen.”
