Kjøper fikk medhold for vond lukt fra bad – til tross for flere risikoopplysninger

Et rekkehus fra 1982 ble solgt for 4,9 millioner kroner. Tilstandsrapporten ga badet i underetasjen mørk TG 2 og beskrev flere forhold som kjøper måtte regne med å utbedre. Likevel kom Finansklagenemnda Eierskifte til at kjøper ikke kunne forventes å kjenne til den spesielle konstruksjonsfeilen som senere førte til vond lukt fra badet.

Saken reiser et interessant spørsmål: Hvor langt rekker kjøpers forventninger når tilstandsrapporten allerede inneholder omfattende risikoopplysninger?

Mange risikoopplysninger om badet

Annonse

" >

Kort tid etter overtakelsen av huset oppført i 1982 i Rogaland, oppdaget kjøper både en stor kul i stuegulvet og vond lukt fra badet i underetasjen. Kjøper krevde til sammen 648 250 kroner i prisavslag for utbedring av de to forholdene.

Badet var pusset opp i 2005, som egeninnsats med hjelp fra faglærte. Tilstandsrapporten opplyste samtidig at normal levetid for våtrom var 20–25 år.

Tilstandsrapporten inneholdt flere opplysninger som ga kjøper grunn til å være oppmerksom på badets tilstand. Badet fikk mørk TG 2 på flere punkter. Det ble blant annet registrert riss og sprekker i flisfuger, bom i enkelte fliser og avvik knyttet til fall og høydeforskjell mellom sluk og gulv. Ved en vanntest ble det også registrert at vann bredte seg noe utover gulvet, selv om det gradvis trakk seg tilbake.

Også sluk, membran og tettesjikt fikk mørk TG 2. Membranløsningen hadde ukjent utførelse, og det forelå ingen dokumentasjon fra oppussingen. Takstmannen skrev at mer enn halvparten av forventet brukstid var passert, og at badet måtte forventes oppusset innen rimelig tid.

Det ble ikke foretatt hulltaking fordi det var tilgang til baksiden av badekaret via en luke under trappen. Det ble ikke registrert klare symptomer på fuktproblemat

På denne bakgrunnen mente forsikringsforetaket at kjøper hadde fått adskillig med informasjon om risikoen ved badet. Etter selgerforsikringsforetakets syn var det derfor påregnelig at badet måtte oppgraderes.

Spesiell konstruksjonsfeil ga lukt

Etter overtakelsen opplevde kjøper vond lukt fra badet. Kjøper innhentet skaderapport som konkluderte med at luktproblemene trolig skyldtes at veggflisene nederst mot gulvet trakk til seg og holdt på fuktighet. Dette førte til biologisk aktivitet og lukt.

Det ble ikke funnet fukt inne i veggkonstruksjonen eller skader på badet. Samtidig ble utførelsen vurdert å bære preg av at badet var utført som egeninnsats.

Finansklagenemnda Eierskifte la avgjørende vekt på at luktproblemet skyldtes en nokså spesiell konstruksjonsfeil. Veggflisene og OSB-platene var montert uten avstand til gulvflisene. Veggflisene kunne dermed suge opp vann, holde på fuktigheten og senere avgi lukt.

Nemnda var enig i at det var gitt omfattende risikoopplysninger om badet. Likevel mente nemnda, under tvil, at kjøper ikke kunne forventes å regne med akkurat dette avviket.

Det forelå derfor en mangel etter avhendingslova § 3-2.

Kun 30 000 kroner for badet

Nemnda mente imidlertid ikke at kjøper skulle få dekket kostnadene ved å rive og bygge opp badet på nytt. Badet var gammelt, og kjøper hadde fått flere opplysninger om risiko og behov for fremtidig oppussing.

For luktproblematikken ble prisavslaget satt til 30 000 kroner. Nemnda viste blant annet til at det måtte gjøres et betydelig fradrag for standardheving og forlenget levetid ved utskifting av veggfliser og OSB-plater.

Også medhold for kul i stuegulvet

Nemnda kom også til at kjøper hadde krav på prisavslag for kulen i stuegulvet, selv om spørsmålet ble vurdert som tvilsomt.

Det var målt et lokalt avvik på seks millimeter over rundt en halv meter. Kulen var merkbar ved ferdsel og estetisk skjemmende, men hadde ellers ingen praktisk betydning. Nemnda satte prisavslaget for dette forholdet til 55 000 kroner.

Samlet prisavslag ble dermed 75 000 kroner, etter fradrag for kjøpers egenandel etter avhendingslova § 3-1 fjerde ledd. Kjøper fikk i tillegg 4 000 kroner i dekning av advokatutgifter.