Veiledning om tilstandsrapport - er Byggdirektoratet upresise?
Vi i Tryggere Bolighandel mener at direktoratet skriver upresist om plikten bygningssakkyndig har til å redegjøre for årsak og konsekvens av avvik i tilstandsrapporten. I denne artikkelen gir vi deg svaret på hvorfor!
Direktoratet for byggkvalitet har ansvaret for faglig veiledning knyttet til kapittel 2 i forskriften om minstekrav til tilstandsrapporter, og på deres hjemmesider besvarer de en rekke spørsmål om forskriften.
Direktoratet redegjør blant annet for om når hovedregelen om hulltaking kan fravikes, hva som er tilstrekkelig dokumentasjon på faglig god utførelse samt gjennomføringen av tilstandsvurderingen.
Les hele veiledningen her:
Upresist om årsak og konsekvens av avvik
Vi mener at direktoratet skriver upresist om fastsetting av tilstandsgrad (TG) og plikten bygningssakkyndig har til å redegjøre for årsaken og konsekvensen av at det settes TG2 eller TG3, jf. §§ 2-22 og 2-23.
Under “Gjennomføringen av tilstandsvurderingen” skriver direktoratet følgende:
"Det er ikke alltid den bygningssakkyndige kjenner til årsaken til et avvik eller konsekvensen av dette. Hvis dette er uklart, er det viktigste at den bygningssakkyndige beskriver hvorfor dette er uklart og dokumenterer sine vurderinger så godt det lar seg gjøre"
Vi mener at bygningssakkyndig alltid bør si noe om hva hen tror er årsaken til et avvik. Dette fordi forskriftens § 2-22 andre ledd sier at bygningssakkyndige skal formidle resultatet av sine observasjoner og undersøkelser på en tydelig og forbrukervennlig måte.
Mangel på tydelighet, hva så?
Avhendingslova § 3-10 sier at opplysningene i tilstandsrapportene skal være "tydelige". Dersom takstmenn skriver tilstandsrapporter som ikke er tydelige nok, spesielt når de skal beskrive årsak og konsekvens av de avvik de har oppdaget, fører dette til at disse opplysningene ikke anses kjent for kjøper. En kjøper kan derfor påberope seg disse avvikene som mangler.
I forarbeidene til endringer i avhendingsloven § 3-10, nevnes det som eksempel at det ikke er tilstrekkelig å opplyse om “for lite vindu” i kjeller. Da må det også opplyses om at vinduet ikke tilfredsstiller kravene til rømningsvei og lysforhold, og at rommet derfor ikke er godkjent for varig opphold.
Konklusjon:
Forskriften er formulert som skal krav. Dette medfører at det alltid skal redegjøres for årsaken og konsekvens. Dersom dette er uklart må den sakkyndige etter vår mening beskrive den mest sannsynlige årsaken og den mest sannsynlige konsekvensen av avviket.
Les mer om temaet her:
