Debattinnlegg: Kritikkverdig at forslaget om innføring av lovregulert yrke som bygningssakkyndig ble skrotet av regjeringen

Kritikkverdig at forslaget om innføring av lovregulert yrke som bygningssakkyndig ble skrotet av regjeringen

Debattinnlegg: Kritikkverdig at forslaget om innføring av lovregulert yrke som bygningssakkyndig ble skrotet av regjeringen
Bilde fra juridisk fakultet i Oslo. Foto: advokat Glenn Ulrik Halvorsen

Et forslag om innføring av et lovregulert yrke som bygningssakkyndig ble skrotet av regjeringen, skriver Marius Krieg Klausen i Eiendomsanalyse i Finansavisen 29. oktober 2021. Dette innlegget er gjengitt etter samtykke fra ingeniør Marius Krieg Klausen i Eiendomsanalyse AS.

Skjermbilde fra Finansavisen 29. oktober 2021

I et debattinnlegg den 27. oktober 2021 I et debattinnlegg i Finansavisen 27. oktober 2021 drøfter advokat Liv Zimmermann og advokat Rune Mykkeltvedt i Advokatfirmaet Hjort virkninger av endringer i avhendingsloven som trer i kraft 1. januar 2022.

I innlegget hevder forfatterne – feilaktig – at tilstandsrapport med virkning for selgers ansvar utarbeidet etter de nye reglene i avhendingsloven skal

«[…] være utarbeidet av en autorisert bygningssakkyndig».

Det kommer nemlig ingen autorisasjonsordning.

I høringsnotatet var det opprinnelig foreslått å innføre et lovregulert yrke som bygningssakkyndig, men forslaget ble skrotet av regjeringen i den endelig vedtatte forskriften. Hvem som helst kan dermed utarbeide tilstandsrapporter i forbindelse med salg av bolig, så lenge prosedyrene i den nye forskriften til avhendingsloven følges.

Faktum er at bare et fåtall av takseringsforbundenes medlemmer oppfyller de (relativt lempelige) autorisasjonskravene departementet foreslo

Takseringsorganisasjonene har sertifiseringsordninger for egne medlemmer. Faren ved å fremme feilaktige påstander om krav til bruk av autorisert bygningssakkyndig, er at folk kan forveksle forbundenes sertifiseringsordninger med en ikke-eksisterende statlig autorisasjonsordning. Det vil for det første kunne gi sertifiseringsordningene, som i realiteten først og fremst må være å anse som en markedsføringsgimmick fra forbundenes side, ufortjent autoritet. For det andre kan det medvirke til at det dannes en feilaktig oppfatning blant folk om at det stilles krav om at bygningssakkyndige må være sertifisert i et takseringsforbund.

Majoriteten av forbundstilknyttede, sertifiserte takstmenn har yrkesfaglig utdanning som håndverker eller håndverksmester, noe departementet i høringsnotatet mener ikke er tilstrekkelig for å virke som bygningssakkyndig. Faktum er at bare et fåtall av takseringsforbundenes medlemmer oppfyller de (relativt lempelige) autorisasjonskravene departementet foreslo i høringsnotatet: Grunnutdannelse på minst 120 studiepoeng høyere fagskolegrad innen bygg, samt krav om minst to års erfaring fra tilstandsrapportering eller annen nærmere definert praksis. Det synes videre å være bred enighet i bransjen om at alt for mange av dagens tilstandsrapporter ikke holder mål, til tross for at de fleste av rapportene blir utarbeidet av takstmenn som er sertifisert av forbundene selv.

Med dette som bakgrunn er neppe forbundenes sertifiseringsordninger berettiget det kvalitetsstempelet de selv hevder ordningene representerer. Sertifiseringsordninger hvor en bestemt aktør i markedet godkjenner sine egne medlemmer er dessuten i seg selv et typisk eksempel på bukken som skal passe havresekken. Ingen bør være overrasket over at forbundene går god for egne medlemmers kvalifikasjoner, etter at de har fulgt forbundenes eget kursopplegg.

Det er ellers litt av et paradoks at det for den relativt prosedyreorienterte oppgaven som eiendomsmegler stilles krav om treårig økonomisk-administrativ høyere utdanning med innslag av eiendomsjuridiske fag (Bachelor i eiendomsmegling, 180 studiepoeng), hvorimot det for å utføre den mer analytisk innrettede og mangefasetterte oppgaven som bygningssakkyndig ikke stilles kvalifikasjonskrav overhodet.

I Danmark stilles til sammenligning krav om ingeniørhøgskole eller tilsvarende byggteknisk grunnutdannelse på 180 studiepoeng for å kvalifisere til «bygningssagkyndig». Jeg tror danskene er inne på noe. Naturvitenskapelig grunnlagskompetanse bør være grunnmuren i den bygningssakkyndiges kvalifikasjonsbakgrunn, og slike kunnskaper tilegnes i hovedsak gjennom høyere teknisk utdanning.

Inntil myndighetene eventuelt kommer på bedre tanker og innfører sårt tiltrengte kvalifikasjonskrav til bygningssakkyndige, bør boligselgerne være mer opptatt av den bygningssakkyndiges byggtekniske utdanning og erfaringsbakgrunn enn hvorvidt den bygningssakkyndige er sertifisert gjennom et takseringsforbund. Og autorisert er det ennå ingen bygningssakkyndig som er.

Marius Krieg Klausen
Bygningssakkyndig i Eiendomsanalyse AS

Les mer om - Ingeniør Marius Krieg Klausen i Eiendomsanalyse